Annonse
Ravnanger Hus – du har drømmen, vi realiserer den
Foto: Yngve Johnsen
Foto: Yngve Johnsen

«Alt for en billig latter»

– Jeg gjør alt for en billig latter, konstaterer askøykomikeren Mike Torsvik Johansen (20). Med om lag 8.400 følgere på Twitter beviser han at folk «kjøper» vittighetene hans.

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 18. juni 2015, 10.20  /   Kultur  

Det er ikke særlig lett å slå gjennom som komiker i Bergen, men Mike T. Johansen (20) fra Fauskanger har allerede kommet langt på vei. Han har opptrådt på klubbkvelder på Ricks og under Humorlaboratoriet på Lille Ole Bull. Jo bedre komiker man er, jo oftere får man delta på disse tilstelningene.
– Det er veldig mange komikere om beinet i bergensområdet. Men er du morsom nok, så åpner sjansene seg, sier han til AskøyMagasinet.

 


Klar for sommershow

Første gang han sto på scenen var på en slik klubbkveld på Ricks for to år siden.
– Da havnet jeg på førstesiden i lokalavisen, og siden har det bare gått nedover, ler han.
– Neida. Det gikk faktisk et halvt år til neste gang, men i det siste har det blitt flere opptredener. Og i juli skal jeg være med på sommershow, forteller Mike.
Han går på scenen på Ricks 10. og 31. juli.
– I tillegg har jeg fått en del muligheter på Humorlaboratoriumet. Dette er et konsept hvor nye komikere får prøve seg fra scenen, og hvor arbeidende komikere får prøve ut nye vitser. Det fungerer veldig bra, og publikum er innforstått med at det som kommer fra scenen ikke er et ferdig produkt, sier han.
– Kan man lære seg å være morsom?
– På en måte kan man lære seg mange triks. Det er noen formler man bør følge, som for eksempel hvordan man skal begynne historiene. Men mye av det ligger også i blodet.

Kan gå i en felle

– Ser du på andre komikere for å lære?
– Egentlig bør man la være å se på komikere som man liker, for det er så lett å gå i fellen der man prøver å etterligne andre sine stiler, sier Mike – og viser til et konkret eksempel.
– Jeg mener Jan Tore Kristoffersen er den beste komikeren i Norge for tiden. Dersom jeg ser på han før jeg selv går på scenen, så kan jeg ta meg selv i å endre min egen stil for å være tilnærmet lik han. Og det blir helt feil. Det funker bare ikke, sier han.
– Egentlig bør man se på komikere som man ikke blir inspirert av. For det handler om å finne sin egen stemme, og dyrke den.

Prøver ut vitsene

Når vi spør Mike om hva som er hans humor, så skinner det tydelig gjennom at repertoaret egentlig er svært så variert.
– Min humor varierer veldig etter dagsform. Jeg kan le av veldig mye rart, og er absolutt allsidig i formen. Det kan være alt fra en deprimerende monolog med en tullete punchline, til å synge. Bare ikke parodier, det er ikke helt meg, avslører han.
– Hvordan finner du ut om vitsene vil slå an?
– Jeg tenker at dersom jeg selv synes det er morsomt, så er det verdt å jobbe videre med det. Da prøver jeg ofte å lure vitsene inn i dagligtale med venner eller familie. Ler de av det, så funker det. Hvis man etter tre forsøk ikke har fått noe respons, så kan man bare droppe det, sier han.
– Det er ingen snarveier i denne bransjen, poengterer han.

Tynn line

– Er det noe du ikke kan spøke med?
– Jeg mener at man kan spøke med alt, dersom man er dyktig nok, og har pondus til det. Om man er god nok, så kan man spøke om folkemord, for eksempel. Men det er en veldig tynn line man balanserer på da. Selv holder jeg med stort sett vekke fra det, sier han – og peker på Harald Eia som et godt eksempel på en som kan spøke med absolutt alt, rett og slett fordi han er dyktig nok.
– I mine vitser er det altfor liten substans, ler han.

 


Ordspillkonge

Han er veldig glad i ordspill, og dette gjør seg spesielt gjeldende på Twitter. Sitatene som vi har krydret denne reportasjen med er bare blant de aller siste påfunnene hans på det sosiale mediet.
– Twitter er en ypperlig plattform for ordspill, innrømmer Mike.
20-åringen vokste opp i Kjerrgarden og gikk første klasse på Træet skule, før han flyttet lenger nordover og fortsatte på Fauskanger skole. Han bedyrer at han aldri var «klassens store klovn», slik man normalt oppfatter den slags.
– Men jeg tilbrakte veldig mye tid på gangen, smiler han.
– Hvorfor?
– Nei, det var vel fordi jeg forstyrret undervisningen da. Men det var på min måte. Ikke sånne spillopper og uroligheter. Jeg prøvde å være morsom da jeg svarte på spørsmål fra lærerne. Og siden elevene lo, så fortsatte jeg bare. Lærerne var ikke så store fans av min humor, understreker han.
– Jeg tillot meg selv å ikke følge så veldig mye med på skolen, for jeg var faktisk ganske skoleflink, og visste at jeg ville gjøre det greit uansett, forteller han.

Show i stuen

På hjemmebane var det derimot jubel når morsomhetene ble fremført.
– Allerede som liten sto jeg i stuen og hadde «stand up» for min mor. Jeg likte å kle meg ut og fremføre vitser, forteller han.
Mike har søsken både på mor og far sin side.
– Jeg har en bror på min mor sin side som er elleve år eldre enn meg, og jeg har to søstre på min far sin side som begge er mer enn elleve år yngre enn meg, forteller han.
I fritiden ellers gjorde Mike ingenting da han vokste opp. I følge han selv, i hvert fall.
– Det var ikke mye jeg bedrev tiden med. Satt inne og så på film eller spilte Playstation. En og annen gang ble jeg lurt ut i solen, men var rask med å komme meg inn igjen. Så noe fotballstjerne eller korpsmusikant var jeg definitivt ikke, humrer Mike.

 


Passer ikke overalt

Etter ungdomsskolen bar det til Laksevåg videregående skole og medialinjen der. Her våknet «produksjonsgenet» og både Youtube-snutter og radioprogrammer ble laget – selvsagt med fokus på humor.
– Det var veldig gøy. Vi hadde et samarbeid med Radio Askøy på den tiden også, sånn at mye av det vi laget kom ut til publikum.
Så mye arbeidserfaring har han ikke, komikeren fra nord. Men han forteller om en artig episode fra en jobb i en klesforretning. En episode som beviser at humoren ikke passer overalt.
– Jeg jobbet i en klesforretning i tre måneder. Det var egentlig ikke noe særlig gøy. Og jeg husker at jeg prøvde meg på litt humor for å friske opp hverdagen, uten at det slo noe særlig an. Spesielt minnes jeg en kvinne i 30-40-årsalderen som jeg prøvde å pushe noen ankelsokker på, som var på tilbud. Da hun heller ville gå for noen vanlige sokker, så sa jeg noe om at «ja, man blir jo fort kald på anklene av de korte sokkene». Da bare så hun dumt på meg, og jeg skjønte at klesforretninger er altfor seriøs for meg, sier han med et smil.

Må til hovedstaden

– Hvilke ambisjoner har du innen komikeryrket? Blir dette levebrødet ditt?
– Foreløpig går det ikke an å leve av dette for min del. Rett nok bruker jeg veldig mye tid og energi på å jobbe meg oppover, men det er et svært lite nåløye.
– Jeg må nok dessverre flytte til Oslo om jeg skal gjøre alvor av planene mine av å leve av å være komiker, innrømmer Mike T. Johansen.
– Kommer du til å gjøre det?
– Ja, det tror jeg. Det er dette jeg har lyst til å gjøre. Alt for en billig latter.

 

Mike T. Johansen elsker å stå på scenen for å oppleve «en billig latter» fra publikum. I sommer står han på scenen på Ricks både 10. og 31. juli. (Foto: Tuva Villa)

Mike T. Johansen elsker å stå på scenen for å oppleve «en billig latter» fra publikum. I sommer står han på scenen på Ricks både 10. og 31. juli. Foto: Tuva Villa.

Siste saker