Annonse
Vurderer du ny bil? Besøk SPZ Bil!
Sant-som-skjer-november

Da jeg husket å kjøpe gave til far

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 18. november 2015, 12.03  /   Sånt som skjer  

Jeg må skrive om en telefon jeg fikk i dag. En litt sånn småpinlig, faktisk. Men først må jeg skru klokken tilbake et lite døgn for å forklare anledningen.

I går var det farsdag (ja, ikke i går når du leser dette, men i går da jeg skrev dette). Det er jo ikke helt uvanlig at man da besøker opphavet for å hause han litt opp og gjerne overrekke en liten oppmerksomhet, som en slags takk for at han er til, liksom. Men på grunn av flere ulike omstendigheter lå det an til at vi ikke skulle ta denne turen til han i år. Dermed ble gavekjøp-garden senket dagen før. Det var liksom ingenting som brant.

Litt ut på kvelden åpnet det seg en liten mulighet i begge ender likevel. Så jeg bestemte meg for å ta den 25 minutter lange kjøreturen fra Kjerrgarden til Bjørndalstræ i et ledig øyeblikk. Er jo kjekt å få besøke han, og dessuten godt å slippe å ha noe som kan minne om dårlig samvittighet.

Jeg la i vei, og hadde selvsagt i bakhodet at jeg ikke kunne komme dit uten en liten gave. Og den var jo da altså ikke handlet inn i forkant. Det minnet meg om en identisk situasjon for noen år tilbake, da jeg svippet innom Esso-stasjonen på Vestkanten for å handle farsdagspresang. Husker faktisk at gaveidéene «bugnet» i inngangspartiet der, og tenkte at jeg fikk ta samme besøket også denne gangen. Og jeg må jo innrømme at det er litt godt å vite at jeg ikke er alene om å ta denne «snarveien» innom bensinstasjonene på slik en dag. Tror de tjener bra på sånne som meg.

På vei mot Ravnanger så jeg at det kunne være lurt å svippe innom Statoil-stasjonen for å fylle opp drivstoff på bilen. Og jeg tenkte i samme rennet at det kunne jo være at de hadde noe jeg kunne kjøpe også på den stasjonen. En konfekteske? Nei, det er jo grusomt kjedelig. En blomster-kvast? Jeg bestemte meg for å sjekke ut.

I det jeg ruller inn på bensinstasjonen ser jeg til min store glede at det ennå ikke er utsolgt for blomsterbuketter. De står omtrent og roper på deg ved inngangsdøren. Jeg parkerer foran pumpene og ser mot blomsterhavet. «Det må jo være noe der som min far kan like», tenker jeg. Han har jo sansen for fine blomster, og jeg fyller opp dieseltanken i visshet om at jeg har funnet en gave. Da slipper jeg å kjøre innom Vestkanten. Briljant.

På vei inn i butikken blir jeg stående og vurdere hva jeg skal kjøpe. For her hadde jeg til alt overmål så mange som to valg. Rene luksusen for en som var litt småbekymret for om det bare var sjokolade på gavemenyen.
Valget sto mellom en helt vanlig vaseklar blomsterbukett, og en saftmugge (!) med noe blomsterpynt oppi. Litt spesielt kanskje, men jeg synes egentlig at saftmuggen var en god idé. For når pynten visner hen, så kan jo han jo bruke saftmuggen til, ja, til saft for eksempel. Dette var gode greier. Nå gikk alt på skinner. Jeg gikk oppglødd til kassen for å betale. «Får håpe pappa har øye for moderne blomsteroppsetninger», tenkte jeg.

Joda, min far var strålende fornøyd med besøk han. Og gaven så han på med interesse. «Det er faktisk en mugge», forklarte jeg. «Så når blomsten visner, så kan du bruke denne til saft», poengterte jeg. «Å ja, flott», sa han. «Da får jeg ta å begynne å drikke saft», fortsatte han med et smil.

Dagen etter fikk jeg altså en telefon. Fra Statoil på Ravnanger. «Hei, jeg ser på videoopptakene våre at du har vært innom oss i går», sier en mild kvinnestemme i andre enden.
Først skjønner jeg ikke helt. Kan jeg ha mistet noe? Men plutselig ringer verdens største bjelle.
«Å, neeeeei», bryter jeg umiddelbar ut. «Jeg glemte å betale for dieselen. Gud hjelpe så pinlig. Jeg var så opptatt av den der blomsten. Jeg kommer og gjør opp med en gang».

Heldigvis bare lo hun, og trøstet meg med at det er «fort gjort» å glemme.

Neste gang kjøper jeg farsdagsgave i god tid.
Vær du sikker.

Sant-som-skjer-november

Siste saker