Annonse
Velkommen til Expert Kleppestø!
Kurt Inge Dale
Kurt Inge Dale: journalist/musiker/entusiast fra Askøy. Foto: Tore Myrberg/Aust Agder Blad

Den ukjente kjendisen fra Askøy

Kurt Inge Dale er kjendis i Risør. Det er her «hjemme» på Askøy han ikke er et kjent fjes.

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 21. januar 2015, 13.29  /   Kultur, Røtter fra Askøy  

På blokken hadde vi bare noen få stikkord om den utflyttede askøyværingen Kurt Inge Dale. Det var «kulturpris i Risør» og «har laget cupfinalesang for Odd». Lite visste vi at dette bare var toppen av isfjellet.

Kurt Inge Dale er kjendis i Risør. Det er her «hjemme» på Askøy han ikke er et kjent fjes. Men nå har han bodd i ganske nøyaktig 30 år i Aust-Agder, og har gjort seg bemerket på flere arenaer der. Kanskje først og fremst som musiker og lokalradio-etablerer, men også som arrangør av en stor musikkfestival og en årlig innsamlingsaksjon for Frelsesarmeen. Den senere tid også som journalist og programleder i NRK – først og fremst NRK Østafjells, men også rikskringkastet som leder for programmer som Julebakst og Dyrlegen.

– Nei hva skal man svare på noe sånt, ler Kurt Inge når vi spør om hva vi skal kalle han. Hva vi skal skrive at han driver med.

– Jeg har alltid hatt mange baller i luften, og jeg synes det er veldig spennende. Sånn kommer det til å bli i fortsettelsen også, lover han.

Nettopp 50 år
Om vi skal starte med begynnelsen, så må vi tilbake til 18. november 1964. Altså drøyt femti år tilbake i tid. Det var da Kurt Inge kom til verden. Han vokste opp på Øvre Kleppe sammen med to søsken og foreldrene Bjørn Egon Dale og Anne Lise Dale. Faren har flyttet til Horten, men mamma er fortsatt å finne i barndomshjemmet.

– Når jeg sier at jeg skal hjem, så er det selvsagt Askøy og Øvre Kleppe jeg snakker om. Jeg er veldig glad i Askøy og knyttet til hjemstedet der jeg vokste opp. Så jeg kommer meg hjem hvert eneste år, og gjerne flere turer. Min bror har også en hytte på Fromreide som jeg gjerne låner en uke i året, forteller han.

Mye familie på Askøy
Kurt Inge har to «hele søsken». Det er Jan Erik Dale og Knut Bjørnar Dale. I tillegg har han halvsøskene Bjørn Kenneth Dale og Carina Louise Dale, som ikke har tilknytning til Askøy.

Dale-familien har gjort seg bemerket på mange vis. Farmoren Ingrid Dale huskes spesielt for sin innsats blant annet for luftambulansen i Bergen. Bergensbasens helikopter er faktisk oppkalt etter henne. Videre kjenner vi jo Kurt Inges tremenning, Odd Dale, som var lensmann på Askøy i en årrekke.

– Jeg har mye familie på Askøy ennå. Tanter og onkler over hele øyen, ler Kurt Inge, og fortsetter:

– Hver gang jeg er på Askøy, så besøker jeg fetteren min Tore Risa ute på Øen. Etter min mening verdens flinkeste musiker. Gi den mannen et instrument, og han spiller opp.

God i fotball
Med en oppvekst på Øvre Kleppe ble det naturlig nok skolegang på Kleppestø barneskole, og etterhvert ungdomsskolen i samme bygd. Barndommen på Askøy husker Kurt Inge som veldig god.

– Jeg hadde en knallbra oppvekst. Vi hadde alt vi trengte til lek og idrett i nær omkrets. For min del ble det jo mye fotball da. Husker vi hadde gatekamper mot de på toppen, ler han.

Han ble faktisk ikke så verst på fotballbanen, Kurt Inge Dale. I hvert fall om vi skal bruke divisjonsstatus og scoringsstatistikk som målestokk. Og kanskje til og med draktummeret; 10. Kurt Inge spilte for Florvåg den gangen de var gode, og dessuten i 2. divisjon for Ørn Horten. Også i Risør spilte han fotball i 3. og 4. divisjon.

– Jeg scoret mye mål, og jeg husker at vi vant nesten alt med Florvåg den gangen. Det var veldig gøy.

– Har du fortsatt kontakt med venner fra barndommen?

– Nei, jeg har mistet kontakten med kompisene fra seksti- og syttitallet. Bortsett fra litt på Facebook.

Etter ungdomsskolen valgte han å gå på idrettslinjen i Ølen.

Havnet på Sørlandet
Så forsvant han altså fra Askøy i januar 1985. Det er egentlig en ganske lang historie, men Kurt Inge er flink med kortversjoner og forteller at det (selvsagt) handlet om «kvinnfolk», for å bruke hans egne ord.

– Det handlet om at jeg hadde en kjæreste, og at brødrene hennes bygget en båt. Jeg spurte om å få bli med på turen, og havnet i Risør. Siden har jeg ikke reist hjem igjen, hehe.

Han traff altså en ny jente i sørlandsbyen, jobbet litt, gikk på skole igjen og startet etter hvert en lokalradio.

– Jeg er jo musiker, og med litt teknisk innsikt var det kort vei til lokalradio. Jeg leide en campingbil  med sender sommeren 1987, og dro i gang en nærradio i tilknytning til Milkfestivalen det året.  Dette var spiren til etableringen av Radio Risør. Først jobbet jeg på frivillig basis, og deretter ble det en betalt jobb. Så jeg har vært i mediabransjen i snart tredve år nå, forteller 50-åringen.

Tok flysertifikat
Kurt Inge skriver og produserer svært mye musikk, og har i løpet av karrieren sluppet fire plater og to kasetter. Nå skriver han kun norske tekster og synger på dialekten han har «hemenfra». Alt han har gitt ut kan strømmes på Spotify eller andre strømmetjenester. Der finner vi blant annet den populære «Jeg vil ut å fly», som kom i stand etter at han tok flysertifikat.

– De hadde skrudd fra hverandre en helt flymotor, og jeg ble bedt om å finne stempelet. Jeg og mine ti tommeltotter klarte jo ikke det. Jeg tok den minste biten og sa at det måtte være denne. Og etter at jeg hadde vært mobbet for dette i flere uker, så ble jeg ble oppfordret av instruktøren til å skrive en sang om dette, smiler han.

Med NRK på slep fikk han ekstra «press» fra omgivelsene til å stå på prøvene.

– Det var bare meg og en til som klarte det på dette kurset, men jeg følte jo nesten at jeg måtte, sier han.

Gode kritikker
Han har opptrådt på små og store scener i mange byer i Sør-Norge. På åttitallet var det mest rock og synthpop, mens blues/pop/rock og trubadurjobber har vært mest fremtredende de senere år.

– Jeg skriver ekstremt mye og har alltid gjort det. Det hjelper på å få gode kritikker, og det har jeg fått mye av. Veldig mange av låtene mine blir spilt på NRK Radio. Det var en periode jeg hadde fem låter i rotasjon der, forteller han.

– En feit fest
For åtte år siden dro Kurt Inge i gang en stor musikkfestival på svabergene ved Stangholmen utenfor Risør. Vi skriver «festival» bare for at leserne skal forstå hva det dreier seg om, for Kurt Inge gjør det klart at dette ikke er en musikkfestival i tradisjonell forstand.

– Det er ingen festival. Dette er en venners venner-fest, for alle som er glade i musikk, både på og utenfor scenen. Jeg står for det meste som må gjøres der, forteller den utflyttede askøyværingen.

FyrJam, som festen heter, er basert på amatørband og musikere som har lyst til å spille foran et stort og entusiastisk publikum. Kurt Inge forteller om et usedvanlig feststemt publikum på disse tilstelningene.

– FyrJam arrangeres i slutten av juli hvert år, og inntil nå har det aldri vært regnvær, sier han og banker i bordet.

Fredagen er akustisk, mens lørdagen er det viet tid og rom for rock og jamming.

Samler penger til fattige
En annen tilstelning som får mye oppmerksomhet i Risør er innsamlingsaksjonen som Kurt Inge steller i stand for Frelsesarmeen hver jul. Det er ikke for ingenting han går under kallenavnet «Jamgeneralen» i Risør. Det viste seg at JuleJam spilte inn godt med penger, og Kurt Inge var ikke interessert å dra nytte av dette.

– Jeg hadde lest at Risør var blant byene i Norge med flest fattige barn, og tenkte at det kunne være en god idé å spørre Frelsesarmeen om de kunne koordinere litt hjelp til de barna som trengte det aller mest her i nærområdet. Så de pengene vi samler inn går faktisk til julegaver til barn fra familier som ikke har så mye å rutte med her i Risør og Tvedestrand.

– Sosialt engasjement altså?

– Ja, dette har vi gjort de fem siste årene, så nå har det blitt en tradisjon. Det er kjekt å kunne bidra på denne måten.

Fikk pris
For tre år siden ble Kurt Inge hedret med Risør kommunes kulturpris.

– Det var på et arrangement jeg selv sto for. Vanligvis er jeg veldig streng og tro mot tidsplanen, og det var bare såvidt jeg tillot at ordføreren fikk si noen ekstra ord. Jeg trodde det var snakk om en pengegave til innsamlingen, men så begynte han å prate om meg. Jeg ble virkelig tatt på sengen der. Jeg som trodde at det bare var pensjonister som fikk slike priser. Selv var jeg bare 47 år, så jeg kom tidlig i de rekkene der, ler han.

– Men det var jo stas, så klart. Når man legger ned så mye arbeid som jeg gjør, så er det jo veldig greit at det blir lagt merke til.

Fotball-låt
Sist høst skrev han cupfinalelåten da Odd fra Skien skulle til Ullevaal. Selv som ekte Brann-supporter gikk det veldig bra.

– Det begynte med at jeg fikk spørsmål om å skrive en ny stadion-låt til fotballklubben. En sang de skulle ha på hjemmekampene sine. Jeg har aldri skrevet en fotball-låt, så det ble mye frem og tilbake. Til sist kom jeg med en sang som de falt for. Men da klubben spilte seg frem til cupfinalen spurte de om jeg kunne skrive den litt om og få det til å bli en cupfinalesang i stedet. Som sagt, så gjort. Jeg beholdt melodien og refrenget, men endret litt på versene. Nå er det snakk om at Odd vil spille inn den originale versjonen også, og bruke den som Stadion-låt i 2015, forteller han.

Trebarnsfar
Kurt Inge er ikke gift, men har tre barn. Det er Stig Andreas på 17 år, Hedda på snart seks, og Knut som snart er fire år.

– Akkurat nå for tiden prøver jeg å være mest mulig sammen med ungene. De har førsteprioritet, så jeg spiller ikke så mye ute for tiden. Jeg elsker å stå på scenen, og er en veldig rastløs person. Men ungene betyr alt.

– Blir det ikke litt stress med alle disse ballene i luften?

– Finnes ikke stress i det hele tatt. Dette tar jeg på strak arm, ler han.

Jobben i NRK Østafjells er en full stilling, og han er ofte på kveldssendingene. Da ser man Kurt Inge som er ute og rapporterer fra forskjellige hendelser og aktiviteter.

– Jeg er som en potet, sier han.

Og da fikk vi egentilg svar på det vi spurte om først – hva driver Kurt Inge med? Jo, han er en potet…

En drøm
Kurt Inge røper etter hvert at han har en drøm om å få kunne spille konsert med bandet hans på Askøy en gang i nær fremtid.

– Med statslønnen min vil jeg nok ikke få råd til å gjøre noe slikt, men det er jo lov til å drømme. Å komme til Askøy, mens muttern ennå lever, og kjørt en full konsert med bandet, det hadde vært helt fantastisk.

Siste saker