Annonse
Sivert Waagen – din leverandør av hagerelaterte byggvarer
Perspektiv: Rudi Soltvedt sier at han har fått nytt syn på flyktningkrisen etter at han og de øvrige eierne av Lauvøy Feriesenter åpnet opp for å ta imot flyktninger. – Man må treffe dem for å forstå det skikkelig, mener han. Foto: Yngve Johnsen
Perspektiv: Rudi Soltvedt sier at han har fått nytt syn på flyktningkrisen etter at han og de øvrige eierne av Lauvøy Feriesenter åpnet opp for å ta imot flyktninger. – Man må treffe dem for å forstå det skikkelig, mener han. Foto: Yngve Johnsen

Endret synet på flyktninger

Rudi Soltvedt stemte nei til at kommunen skulle ta imot flere flyktninger. Men sa ja til at 95 flyktninger kunne få bruke Lauvøy Feriesenter som akuttmottak. Slikt blir det snakk av.

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 18. februar 2016, 9.34  /   Samfunn  

– Disse månedene har forandret meg litt. Jeg fikk komme tett innpå mennesker som man bare leser om i avisene og på Facebook. Jeg fikk lære dem å kjenne, og må si at jeg ble overveldet over hvor hyggelige, gjestmilde og hjelpsomme de var. Jeg kan bare snakke for de flyktningene jeg har møtt her ved dette mottaket, men må bare få si at det er lenge siden jeg har møtt så mange positive mennesker på en gang.

Mye snakk

De ordene tilhører altså Rudi Soltvedt, som inntil nylig har representert Fremskrittspartiet i Askøy kommunestyret. Han var i høst med på å stemme nei til UDIs forespørsel om Askøy kunne øke antall flykninger på permanent basis. I neste omgang tilbød han og styret i Lauvøy Feriesenter AS plass for 95 flyktninger i de nye rorbuene like ved Ramsøy og Hanøy.
Han har fått mye kritikk fra folk som mener at inntektsmulighetene til firmaet ble viktigere enn hans eget politiske standpunkt.
– Det var mye pes en stund, ja. Jeg har forståelse for at spørsmålene kommer. Det jeg har svart, og som jeg fortsatt står for, er at jeg har nødt til å skille næringsliv fra politikken og meg som privatperson. I min rolle som medeier i Lauvøy Feriesenter er jeg nødt til å konsentrere meg om selskapets beste. Med tanke på at vi merker godt til oljekrisen og er nødt til å ha gjester for å drifte selskapet, så var jeg helt klar på at vi måtte gå for forespørselen fra UDI, sier Soltvedt.

Mye motstand

– Ja, det var med blandede følelser vi diskuterte dette i styret, innrømmer Soltvedt.
Ting skjedde veldig fort da Soltvedt og hans partnere bestemte seg for å gjøre en avtale med UDI. Soltvedt forteller at tiden før flyktningene ankom opplevdes som tung. Han stilte selvsagt på informasjonsmøtet på Hanøy samfunnshus, der det var en heller laber stemning. Mange stilte spørsmål som verken UDI, politi eller kommunen kunne svare på.
– Jeg merket at det var mye mostand. På mange måter forsto jeg at det var skepsis blant befolkningen. Jeg var også spent selv på hvilke mennesker som kom til oss, men en del av spørsmålene var helt umulige å svare på. Likevel var det viktig å få mest mulig informasjon ut.
– Hva tenkte du etter møtet?
– Jeg gikk derfra med en dårlig følelse, det må jeg innrømme.
Soltvedt forteller at det i dagene etter «haglet» med kritikk og til dels hatske meldinger.
– Dagene etter folkemøtet, og før flyktningene kom, var den verste tiden for min del. Folk fortalte meg hvor pengegrisk jeg var, at jeg var dobbeltmoralsk og sviktet mine politiske kolleger. Det kom mye dritt, forteller han.
– Det føltes litt urettferdig, for jeg har alltid likt å stille opp for svake i samfunnet, sier han.
Det ble opprettet en egen Facebook-gruppe for folk som var motstandere av flyktningmottaket på Lauvøy. Her ble Soltvedt lagt til, og det kom en del «klare meldinger» til han på dette forumet.
– Etter hvert ble det snakket i koder om meg. Veldig ubehagelig følelse, erkjenner han.

«Jeg har nok fått et annet syn på saken etter de siste månedenes hendelser. Når man kommer så tett innpå disse menneskene, så endrer ting seg.»
Rudi Soltvedt

Overvåking

– Det var en vanskelig sak. Ikke minst med tanke på alt man leste om i media og alle reaksjonene som var å lese på nettet. Alle disse brannene i planlagte asylmottak i Sverige og etter hvert i Norge gjorde oss bekymret. Og det var jo også hendelser rundt om i Europa som ga grobunn for skepsis til flyktninger, forteller Soltvedt
Da det begynte å brenne i et mottak på Lindås bestemte styret i Lauvøy Feriesenter AS å opprette overvåking av området. Dette ble gjort i all hemmelighet. Plassen var overvåket lenge før flyktningene kom, og Soltvedt & Co hadde tett dialog med både brannvesen og et vaktselskap. Og med forsikringsselskapet. Egenandelen gikk nemlig rett i taket da UDI-avtalen kom på bordet.
– Det er egentlig helt vilt. Man leser om at politiet har vært hjemme hos folk for å hente våpen de har tillatelse til å ha i hus, på grunn av uttalelser i sosiale medier. Da har det gått langt, slår han fast.

 
Artikkelen fortsetter under bildet.

Kompiser: Mange av flyktningene på Lauvøy fikk veldig god kontakt med Rudi Soltvedt i løpet av de tre-fire ukene de ble boende der. Her er Rudi og noen av hans gjester i munter passiar. Foto: Yngve Johnsen

Kompiser: Mange av flyktningene på Lauvøy fikk veldig god kontakt med Rudi Soltvedt i løpet av de tre-fire ukene de ble boende der. Her er Rudi og noen av hans gjester i munter passiar. Foto: Yngve Johnsen

Annet syn på ting

At Soltvedt tidligere satt i kommunestyret og stemte nei til flere flyktninger blir han nødt til å svare for uansett.
– Lauvøy Feriesenter var jo et akuttmottak. Dette skulle ikke koste kommunen noen ting. UDI hadde en anbudskonkurranse i desember for faste plasser, og der bestemte styret seg for ikke å være med.
– Men bør Askøy ta imot flere flyktninger?
– Jeg har nok fått et annet syn på saken etter de siste månedenes hendelser. Når man kommer så tett innpå disse menneskene, så endrer ting seg. Men det er ikke sånn at kommunen kan ta imot i stor skala. Det bør være et begrenset antall, slik at kommunen klarer å følge det opp både økonomisk og rent teknisk. Vi kjenner jo alle til at kommunen ikke har den beste økonomien, med store utfordringer innen blant annet helsesektor og skole, sier Soltvedt.
Han hadde lenge før flyktningkrisen bestemt seg for å gi seg som lokalpolitiker, og er ikke lenger å finne i kommunestyret.

Skryter over hjelpen

De 95 flyktningene kom til Askøy på lille julaften, og fikk bare drøye tre uker på feriesenteret. Neste stoppested ble mottaket på Landås. Flyktningene besto av voksne personer mellom 16 og 60 år, samt én baby. Rundt 30 prosent av dem var kvinner. Røde Kors, Folkehjelpen og flere lag gikk sammen for å danne «Askøy hjelper». De har bistått på svært mange områder.
– Det ble gjort en fantastisk innsats her ute. Ikke rart at flyktningene sendte søknad til UDI om å få bli værende her, ler Soltvedt.
– Mitt syn på flyktninger endret seg i løpet av denne tiden. Fra før hadde jeg bare lest om dem. Men når man møter dem, så får man et helt annet syn på tingene. Det er lenge siden jeg har møtt så vennlige og hjelpsomme mennesker. De deler av det lille de har, og er svært glade i å servere kaffe og hjembakte kaker. Jeg reiste flere ganger ut hit bare for å slå av en prat med dem, for man ble rett og slett i godt humør av å tilbringe tid her, sier han.

 
Artikkelen fortsetter under bildet.

Gjestmilde: Inne i rorbuene på Lauvøy har flyktningene hatt en forholdsvis fin tid, og Rudi Soltvedt skryter over hvor gjestfrie de har vært. – De vil dele på det lille de har, forteller han. Foto: Yngve Johnsen

Gjestmilde: Inne i rorbuene på Lauvøy har flyktningene hatt en forholdsvis fin tid, og Rudi Soltvedt skryter over hvor gjestfrie de har vært. – De vil dele på det lille de har, forteller han. Foto: Yngve Johnsen

Mange historier

Soltvedt forteller at han fikk høre mange forferdelige historier om hvordan de hadde det i hjemlandene sine, og fikk høre hvordan flukten hadde fortonet seg. Og han har sett bilder av mildt sagt elendige fartøy som har fraktet flyktningene over havet.
– De fortalte om båtturer der folk hadde omkommet. Jeg har fått se bilder av redningsvester som minner mer om leketøy. Det er veldig mange triste skjebner, og jeg har lært mye på denne tiden, sier han.
Egentlig skulle Soltvedt reise på en 14 dagers sydentur med familien på lille julaften. Da UDI meldte om flyktningens ankomst, så bestemte han seg for å bli igjen.
– Det var hektisk. Det kan man trygt si. Alt av butikker hadde stengt, og det var julaften dagen derpå. Men vi fikk svært god hjelp av Joker-butikken på Hanøy. De gjorde det mulig for oss å beverte nesten 100 flyktninger på kort varsel, skryter han.
Selv bodde han i en campingvogn like ved rorbuene i tre døgn, og fikk etter hvert en uke ferie sammen med familien i varmere strøk.

«Jeg mener at jeg har fått lære mer av hva det vil si å være medmenneske. Det å se hvor stor pris disse flyktningene har satt på veldig små ting, det forteller meg hvor heldige vi er her i Norge.»
Rudi Soltvedt

Har lært mye

Soltvedt sier at den aktuelle måneden vil bli husket for resten av livet.
– Det har gjort enorme inntrykk på meg. Jeg har fått med meg erfaringer som jeg ellers aldri ville vært i nærheten av å få. Jeg mener at jeg har fått lære mer av hva det vil si å være medmenneske. Det å se hvor stor pris disse flyktningene har satt på veldig små ting, det forteller meg hvor heldige vi er her i Norge. Som har fred, velferd og velstand.

Siste saker