Annonse
Askøy VVS
Fosterforeldre

-Gir oss glede og kjærlighet

Mona Larsen og Tore Spjeld fra Ågotnes er fosterforeldre til en snart elleve år gammel gutt fra Askøy.

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 21. oktober 2014, 9.49  /   Barn og unge, Nyheter  

Etter et drøyt år med den nye familiesituasjonen lovpriser de både muligheten de fikk og apparatet rundt seg. – Dette gir oss utrolig mye, smiler de.

I ett år og fire måneder har Mona og Tore tatt seg av en gutt fra Askøy, som fosterforeldre i sitt hjem på Ågotnes på Sotra. I forbindelse med at Fosterhjemstjenesten skal ha informasjonsmøte på Askøy neste uke står de frem og oppfordrer folk til å komme for å høre hva som kan vente dem som vurderer å bli fosterforeldre.
-For oss har dette vært en stor berikelse, og i denne prosessen har vi lært mye om oss selv og det å være fosterforeldre, forteller de to.

Skryter av kurs
Mona og Tore har ingen barn selv. De er likevel vant til barn og har ”en hel haug” med nevøer og nieser som stadig vekk er på besøk. Blant annet da Askøymagasinet dukket opp på tampen av skolens høsferie.
-Vi må vel kunne si at vi er ganske så barnekjær av oss. Det lå nok i bunn da vi begynte å se på muligheten for å bli fosterforeldre, forteller Tore.
Etter å ha innhentet litt informasjon på nettet bar det avgårde på infomøte tidlig på våren 2012. Herfra var veien kort til Pride-kurs, som alle fosterforeldre må ta før en kan ta til seg et fosterbarn. Dette kurset taler de to svært varmt om.
-Et utrolig flott og lærerikt kurs, hvor en ikke bare fikk kjennskap til alt en kan forvente å komme ut for som fosterhjem og hvilke rettigheter man har – men også hvordan man kan bli bevisst på seg selv og sin partner i de ulike fasene. Dessuten får en bedre innsikt i hvilken type barn og alder som vil være best egnet for en selv, forteller Mona.
-Dessuten var det et felles forum hvor man kunne spørre om alt mulig, legger de til.
Pride-kurs går gjennom fire helger og er gratis. Det er ingen plikter, og man kan hoppe av om en bestemmer seg for å ikke gå videre.

Kjærlighet og plass

Etter dette bestemte de to seg for å ta til seg et barn. Da begynte prosessen med å finne den beste ”matchen”.
-Vi visste jo at veldig mange av barna som trenger fosterhjem har en ballast med seg, og at behovet for en trygg og stabil hverdag er stort for mange av barna. Vi følte at vi var en ressurs i så måte, og at vi hadde både kjærligheten og plassen til å ta vare på et barn som gjerne trengte ekstra oppmerksomhet. Vi har jo ikke egne barn, så da kunne vi ha fullt fokus på fosterbarnet, forteller de.

Går forsiktg frem

Bufetat gjennomfører så hjemmebesøk og gjør sine undersøkelser for å finne ut hvilket barn som kan passe best akkurat i dette hjemmet og på denne plassen.
-Det er en møysommelig prosess. Vår gutt bodde i beredskapshjem, og det gikk noen måneder før vi fikk treffe han. I mellomtiden fikk han se bilder av oss og ble fortalt hvem vi var og hvor vi bodde. Så traff vi han 4-5 ganger før han overnattet hos oss for første gang. Så man går forsiktig frem, smiler Mona.
-For vår del blir det en liten solskinnshistorie, for matchen var rett og slett en innertier for oss. Området vi bor i har mange barn på denne alderen, og skolen er like i nærheten, sier Tore.
-Det er utrolig gøy å se fremskrittene han gjør. Utvikling og selvmestring er stikkord som gjør dette veldig trivelig. Men den aller viktigste jobben et forsterhjem gjør, er faktisk å bare være en helt vanlig og trygg familie. Som følger opp i forhold til lekser, trening og venner. Rett og slett være til stede, slik alle foreldre skal være.

-Hvordan var overgangen fra å være barnløs til plutselig ha en 10-åring i hus?
-Klart det var en stor overgang, men likevel som forventet og planlagt. Dessuten er vi onkel og tante til 19 barn, så vi vet hvordan unger er, ler de.
Knytter sterke bånd
Både Mona og Tore skryter over Askøy kommunes barneverntjeneste som håndterer oppfølgingen av fosterhjem-forholdet.
– Vi er kjempefornøyde med måten dette blir gjort på. Vi har begynt å leke med tanken om å ta til oss enda et barn, og i så fall kommer vi til å be om et barn som Askøy kommune har ansvaret for. Det vil også være mest praktisk, sier Mona.

-Hva tenker dere om at barnet muligens er hos dere på lånt tid?
-Dette er noe man må ha i bakhodet. Det er nesten umulig å ikke bli glad i barnet, så det vil jo i så fall være en sorg om det skulle skje. Det viktigste er uansett hva som er best for barnet, og vi tenker at dette bare er noe vi må forholde oss til , sier Mona.
-Men som oftest vil man få en indikajson fra Bufetat om barnet er ventet å være på korttid eller langtid. Dette har de jo bred erfaring med, sier Tore.
-Uansett knytter man bånd for livet, innrømmer de to.

-Hvilke råd gir dere til alle som vurderer å bli fosterforeldre?
-Først og fremst å gå på informasjonsmøtet. Deretter er vårt råd at folk må spørre om absolutt alt de lurer på. Å skape et fosterhjem er spennende, og det er absolutt å anbefale for alle som har ressurser nok til å skape en trygg og stabil hverdag for barn som trenger det.

Siste saker