Annonse
Fromritoppen senter – velkommen til en hyggelig handel!
Styremedlem: Morten Kolseth fra Krokås har sittet i Brann-styret i ett og halvt år nå. Årets sesong
har vært en stor opptur, både sportslig og administrativt for Bergens stothet. Selv synes han det er bra at
det er lite støy og sirkus rundt klubben, og er overbevist om at klubben er på rett kurs.
Styremedlem: Morten Kolseth fra Krokås har sittet i Brann-styret i ett og halvt år nå. Årets sesong har vært en stor opptur, både sportslig og administrativt for Bergens stothet. Selv synes han det er bra at det er lite støy og sirkus rundt klubben, og er overbevist om at klubben er på rett kurs.

«Lister seg» til topps med Brann

La det være sagt med en gang: Morten Kolseth er ikke akkurat fra seg av begeistring for å la seg intervjue angående hans rolle som styremedlem i Sportsklubben Brann.

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 18. august 2016, 8.06  /   Portrett  

– Vi har en klar formening om at styret i Brann skal holde en lav profil, advarer han i forkant av intervjuet med AskøyMagasinet.

Morten Kolseth sier at han og hans styrekolleger i Bergens stolthet er veldig komfortable med at det er lite en leser i media om hva som skjer på styrerommet på Brann Stadion.
– Det er opplest og vedtatt at vi ønsker å ha en lav profil, og det trives vi veldig godt med. Styreleder Eivind Lunde er involvert i de store sakene, men det er først og fremst daglig leder Vibeke Johannessen og sportssjef Rune Soltvedt som er Branns ansikt utad, sammen med hovedtrener Lars Arne Nilsen, understreker 37-åringen fra Krokås.

Stille på Stadion

For alle som er oppvokst med Brann i blodet – og som har slukt alt lesestoff fra bergenspressen opp gjennom åtti-, nitti- og 2000-tallet – så er det ikke til å komme bort fra at fraværet av støy og sirkus på Kniksens plass synes noe «uvanlig». Det har vært en mannsalder med et voldsomt engasjement rundt sportsklubben, og langt fra alle lekkasjene og harmdirrende uttalelser fra styre og stell, eller spillere og trenere, har gagnet klubben. Det har vært ståhei og uro, det har vært tumulter, og det har tidvis vært en hurlumhei av en sjelden verden.
Vi aner at spørsmålet bryr ham litt. Vi spør om hvorfor det har blitt så stille på Brann Stadion etter alt bråket rundt årsmøtet, der Kjell Tennfjord trakk seg som leder etter 75 minutter. Og den påfølgende prosessen da Richard Norling fikk sparken i slutten av mai i fjor.
Så smiler han litt.
– Nei, hvorfor skal Branns styre si noe om sportsklubben utad i det hele tatt? Styret sin funksjon er å være rådgivende og kontrollere at kursen som holdes er den vi hadde sett for oss. Det er Vibeke og Rune som er Branns ledelse. Det er de som skal fortelle hvordan det står til med klubben. Og de styrer dette på en forbilledlig måte. Måten SK Brann har fremstått på det sistehalvannet året er rett og slett tillitsvekkende, slår Morten fast.
– Det er ikke styret i Brann sin oppgave å fronte klubben. Det var også derfor jeg var litt skeptisk til å snakke med deg. Jeg ønsker egentlig ikke at min rolle som styremedlem skal bli blåst opp som en stor sak.
– Så du får kjeft nå da?
– Det går nok greit. Men jeg skjønner jo selvsagt at det har en lokal verdi, at Askøy­Magasinet ønsker å snakke med en innbygger på Askøy som sitter i styret i Brann. Men dette er faktisk første gang jeg gjør et intervju med dette som bakgrunn. Så lenge det er overfladisk, og jeg ikke skal gå i detaljer på spillerlønninger eller om vi har nye spillere i kikkerten, så får det gå, smiler han.

«I fjor var det veldig liten selvtillit i laget. Men med de nye tankene og den nye kursen har gruppen sakte men sikkert begynt å få mer tro på seg selv.»
Morten Kolseth

Kaptein på landslaget

Mortens egen fotballkarriere så særdeles lys ut da han vokste opp i Vadmyra. Han var fast inventar som midtstopper på aldersbestemte landslag, og noterte ikke mindre enn 39 kamper med flagget på brystet. I fem år var han kaptein på landslaget, fra U15 til U19. Som 19-åring ble han også klar for spill i Brann.
– Jeg kommer aldri til å glemme den dagen jeg signerte A-kontrakt med Brann. Jeg hadde nemlig min siste eksamen på første semester på Norges Handelshøyskole, og reiste direkte til Stadion for å signere. Og da jeg endelig kom hjem og slengte beina på bordet, så ringte kjæresten og fortalte at jeg skulle bli pappa. Du kan trygt si at det var en begivenhetsrik dag, ler han.
Morten har det tydeligvis med å samle viktige hendelser til korte tidsintervaller. Han ble skadet på en treningsleir på La Manga to måneder senere, og like etter den uheldige episoden kom telefonen fra kjæresten som sa at det ikke bare var én baby i magen, men to.
– Nå har tvillingene blitt 16 år og klarer seg stort sett selv. Tiden går unna, erkjenner han.

Karrieren

– Jeg var nok best før jeg kom til Brann. Det ble litt mye å kombinere toppidrett med studier, jobb og familie. Jeg tror jeg kunne klart det. Men jeg prioriterte litt annerledes, og da ble det slik, sier han.
Morten står bokført med fire obligatoriske A-kamper for Brann, to fra start i Tippeligaen og to europacupkamper. I 2001 ble han lånt ut til Løv/Ham, før han meldte permanent overgang og ble i Fyllingsdalen ytterligere fire år. Da rykket løvene opp i 1. divisjon, og Morten takket for seg.
– Jeg bestemte meg for å trappe ned, og takket ja til et tilbud fra Askøy FK, som da spilte i
3. divisjon og hadde store ambisjoner om å klatre i divisjonssystemet. Det ble opprykk første året, og jeg bestemte meg for å være med et år til i 2. divisjon. Vi beholdt plassen, men jeg erkjente etterpå at jeg ikke ønsket å være med på dette nivået lenger. Så jeg ble lokket over til Erdal i 5. divisjon av Erlend Skorpen. Vi rykket faktisk opp med Erdal også, selv om det ikke var meningen, ler han.

Fikk en telefon

Det turbulente årsmøtet i SK Brann våren 2015 endte som kjent opp med at Kjell Tennfjord trakk seg som leder etter en drøy time, og medlemmene i klubben gikk hjem med uforrettet sak. På dette tidspunktet var Morten Kolseth «lykkelig uvitende» om at han snart skulle spille en rolle i sportsklubben.
I kjølvannet av det famøse årsmøtet kom det en telefon fra en bekjent av Morten – som hadde lyst til å fremme hans navn for valgkomitéen i Brann.
– Dette er en kar som mente at jeg hadde en riktig tilnærming til hvordan man kunne angripe det som han mente var viktig for Brann. Han påpekte at jeg hadde vært en del av miljøet, at jeg ikke hadde noen tilknytning til noen av fraksjonene rundt Brann, og at jeg hadde utdanning innen økonomi, forteller Morten.
– Dagen etter ble jeg kontaktet av valgkomiteen, og vi avtalte å møtes for en prat. Der fortalte jeg litt om meg selv, hvordan jeg er som person og hva jeg står for.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Følger med: Morten Kolseth følger med på all fotball, og har gjort det i hele sitt liv. Det går mye tid til styreverbet i Brann, men nå har han også fått kloa i sesongkort til Old Trafford i Manchester.

Følger med: Morten Kolseth følger med på all fotball, og har gjort det i hele sitt liv. Det går mye tid til styreverbet i Brann, men nå har han også fått kloa i sesongkort til Old Trafford i Manchester.

Ble innstilt

Valgkomiteen sjekket så hans referanser og innkalte til et nytt møte med firebarnsfaren.
– Det ble et langt og interessant møte, der vi ble sittende og diskutere mange ulike momenter rundt Brann. Jeg fikk beskjed om at de ønsket å innstille meg til styret i klubben, forteller Morten.
Det ekstraordinære årsmøtet i slutten av april foregikk i langt mer sømmelige former, selv om det også der ble knyttet spenning til om det ville komme benkeforslag. Forslagene kom, i form av de velkjente Brann-traverne Knut Kristiansen og Arne Møller.
– Dermed ble det til at vi to karene som var innstilt måtte si noen ord om oss selv til medlemmene. Det høres nesten ut som en valgkamp, men det var jo ikke det. Min lille appell tok jeg på sparket, selv om jeg var forberedt på at det kunne komme. Jeg var relativt avslappet til alt sammen, og ville ikke på noen måte følt det som et nederlag, dersom jeg ikke hadde blitt valgt inn.
– Hva sa du?
– Jeg nevnte blant annet at styret ikke skal legge seg oppi detaljer rundt det sportslige, men se til å komme med overordnede føringer. Og sørge for at det hele drives med sunn fornuft. Jeg la frem at jeg ønsker å stå inne for det som jeg gjør, og at jeg ikke har noen bindinger. Det var en kort valgkamp, humrer han.
Morten var den av de fire mannlige kandidatene som fikk flest stemmer på medlemsmøte.
– Det var litt overraskende, men selvsagt hyggelig tillitserklæring for min del.

Ser fremover

Morten avfeier de fleste spørsmålene som omhandler tidligere regimer og hva som har vært «vanlig» i Brann tidligere. Han trekker på skuldrene når vi spør om treningskulturen som rådet, eller mangelen på sådan. Og dessuten når vi spør om hvorfor Brann er i den lite flatterende røde økonomiske sonen.
– Vi velger å se fremover nå. Hvordan ting har blitt gjort de siste tiårene er egentlig uvesentlig, og det er ikke noe poeng å dvele ved tidligere turbulente tider, eller hvordan økonomiske utfordringer har blitt løst før, bemerker han.
– De som føler for å kommentere hvordan tingene ble gjort før, de får gjøre det. Hos meg får du ikke annet svar enn at vi skal ha utvikling. Det er kjedelig og tørt, men vi må ikke gå for fort frem. Vi har styrt nå i halvannet år med visshet om at Brann er i rød sone. Parallelt med dette har vi visst at det er gratis å trene og utvikle gode treningsholdninger. Vi etterstreber å få spillere til å leve som toppidrettsutøvere gjennom preventivt arbeid og systematisk testing, slår han fast.
– Videre har vi en nøktern pengebruk, og vært flinke til å kartlegge hvilke mennesker vi ønsker å ha i klubben, både på spiller- og trenersiden, og administrativt. Vi vet hvor vi har huller og hvilke profiler vi skal fylle disse med. Og det er en veldig bra gruppe som jobber sammen i Brann nå.

Ny kurs

De sportslige resultatene har kommet langt raskere enn hva den største Brannpatriot så for seg.
– Det er mange faktorer som spiller inn. Ser man stort på det, så er det ikke så veldig mange nye spillere som har kommet inn etter at vi rykket ned. Men man har fått inn ny trener, nye tanker og ny retning, sier Morten.
Han kaller det gruppepsykologi. Spillerne trener mer, de ser større og sterkere ut og det er lite skader.
– I fjor var det veldig liten selvtillit i laget. Men med de nye tankene og den nye kursen har gruppen sakte men sikkert begynt å få mer tro på seg selv. De trener mer, får en seier. Trener enda mer, får enda en seier. Og etter hvert begynner man å se en vei ut av blindgaten vi var inne i. Systematisk, strukturert og grundig trening har gjort noe med laget vårt, understreker Morten.
Brann har ansatt Manu Torres som fysisk trener, og det er visstnok ingen kjære mor om en skulle gå hen og bli skadet.
– Han er enormt god på skadeforebygging, og spillerne er lutter øre. For om de blir skadet, så må de jobbe med han. Og han er godt trent selv og pusher dem knallhardt, sier Morten med et forsiktig smil.
– Torres, sammen med det medisinske støtteapparatet, har gjort sitt til at Brann nesten har vært forskånet for skader i sesongen som har gått, tilføyer han.

Finnes ingen snarveier

Brann-publikummet ønsker raske resultater, og det vet alle i Brann. Men Morten bedyrer at det finnes ingen short cuts innen verken sport eller økonomi.
– Hva med Trond Mohn? Kommer han på banen igjen og sikrer videre utvikling?
– Dette har Vibeke sagt gjennom media før. Hun har en fin dialog med Mohn, og vi viser gjennom handling hva vi gjør på kort sikt, og hva vi gjør på lang sikt. Sunn klubbdrift høres kanskje ikke så sexy ut i Bergen, men det er eneste måten å gjøre dette på. Så får vi se hva som skjer fremover på den biten.
– Vi har dessuten ansatt en utviklingssjef i islendingen Magni Fannberg, som kommer fra den beste klubben i Sverige. Han gir en ny tilnærming til det å utvikle seg videre, slår Morten fast.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Treningskultur: Morten Kolseth trekker frem treningsviljen- og kulturen i Brann når han skal forklare den raske oppturen klubben har hatt. Han mener at Eirik Huseklepp, Fredrik Haugen & co har blitt en god gruppe med spillere som ønsker å gi alt for klubben. (Foto: Bernt-Erik Haaland, brann.no)

Treningskultur: Morten Kolseth trekker frem treningsviljen- og kulturen i Brann når han skal forklare den raske oppturen klubben har hatt. Han mener at Eirik Huseklepp, Fredrik Haugen & co har blitt en god gruppe med spillere som ønsker å gi alt for klubben. (Foto: Bernt-Erik Haaland, brann.no)

Vanskelig med Norling

37-årigen minner om at det er mange unge spillere i Brann som egentlig aldri har møtt særlig motgang på fotballbanen – før laget plutselig så nedrykkspøkelset herje med dem.
– De har liksom vært gode i alle år, og så plutselig skal de takle hele byen vrede. Man blir tynget av slikt, og selvtilliten får et skudd for baugen.
– Det første vi i det nye styret gjorde var å stake ut en kurs. Men selvsagt blir det et sportslig fokus på det hele. Vi prøvde å få det til å funke med Richard Norling. Men det gikk dessverre ikke.
– Hvordan var det å ta stilling til en så vanskelig sak, bare noen måneder etter at du fant din plass
i styrerommet?
– Det får du ikke et grundig svar på her og nå. Jeg kan si at jeg synes det var riktig å gi ham muligheten og en sjanse til å rette opp. Så kan en alltid spekulere i om forholdet burde vært avsluttet tidligere, men det er ikke noe vi bruker energi på nå. Men jeg kan si at det er viktig for oss i Brann å behandle absolutt alle med respekt, noe som er, og skal være betegnende for klubben.

«En kamp om gangen»

Brann dummet seg ut med 1–4 for Levanger før Norlings avgang. Vi spør om hva han hadde tenkt dersom noen hadde sagt til han, på det tidspunktet, at Brann kom til å kjempe om medaljer i Tippeligaen året etter.
– Da hadde jeg bare sagt at vi får ta en ting om gangen. Ja, jeg vet at det høres skikkelig kjipt ut. Men det er ingen grunn til å ta av, selv om vi nå har havnet helt i toppen. Man må se fremover. Den neste utfordringen blir å kjenne på forventningene om å ta poeng for å bli værende i toppen. Det handler om utvikling. Brann skal bli enda bedre enn det vi ser nå, men det handler om å ta de riktige stegene til riktig tid. Gruppen som er på stadion nå, det er en gruppe som jobber godt sammen mot målene, skryter han.
– Men det er klart, å slå topplagene Odd og Godset, valse over VIF på hjemmebane og slå Ålesund 6-0, det gir meg enormt med glede. Det er gøy.
Han påpeker at Sogndal også har bitt godt i fra seg etter opprykket i fjor.
– Kanskje Tippeligaen ikke var så god som vi fryktet. Eller muligens Obos-ligaen er bedre enn sitt rykte.

Gruppepsykologi

Vi prøver oss på noen «løsaktige» spørsmål om lønnspolitikken i Brann. Kan denne strategien være bærende over tid om man skal nå helt opp?
– Nå er det mange som tror de vet alt om lønnspolitikken til Brann. Vi har vært i rød sone, og har nødt til å vise en edruelig kostnadspolitikk, poengterer Morten.
– Jeg tror det gjør noe med gruppen, når alle vet at de er der på det vi kan kalle like premisser. De kan se hverandre i øynene og vite at de er lagkompiser som har lyst til å spille for Brann.
De er ikke nødvendigvis her for å hente mest mulig penger. Gruppetilhørigheten og dynamikken blir god da. Det kollektivet vi har nå, gjør seg utslag i blomstring på banen. Barmen aldri vært så god som nå, Fredrik Haugen var helt tom for krefter på tampen mot Odd, og ønsket å bli byttet ut. Like etterpå spurtet han 80 meter og scoret. Det er mange slike eksempler. Spillerne viser en vilje til å blø for laget. Dette begynte å vokse frem gjennom fjorårssesongen.
Rent fotballmessig er det en del å gå på ennå, men om vi ikke vinner så skal vi i hvert fall gi hundre prosent. Og en kommer ganske langt med det.
– Tar Brann medalje i år?
– Tiden vil vise. Ikke for å være kjip, men jeg vokter mine ord, smiler Morten.
– Du er jo en mann med både økonomi- og fotballkompetanse. Hva velger du mellom en nitrist 1–0 seier og 10.000 på tribunen, og en feiende forestilling med 3-3 og 15.000 på tribunen?
– Med gode resultater over tid, så kommer både underholdningen og folkene. Men vi vet jo at bergensere kan være utålmodige og ønsker resultater helst med én gang. Nå har vi muligheter til å se oppover på tabellen, og det gir en ny dimensjon og nye utfordringer. Det er for tidlig å si hvordan dette vil utvikle seg denne sesongen. Vi er ikke akkurat utlært når det gjelder medaljekamp. Men uansett hvordan det går i resten av sesongen, så har vi fått bevist at vi har mye inne. Bunnivået er ikke så hakkende gale, og toppnivået er meget bra, sier Morten.
– Vi har hatt litt amnesti ved å være nyopprykket, men allerede til neste år vil en nok oppleve at forventningene legges høyere, tror han.

«Hvordan ting har blitt gjort de siste tiårene er ­egentlig uvesentlig, og det er ikke noe poeng å dvele ved tidligere turbulente tider.»
Morten Kolseth

Mer enn en fotballklubb

– Brann er en stor klubb med et uforløst potensiale. Det er veldig mange meninger om klubben, og jeg har mine egne tanker om hvordan Brann kan løftes opp og frem rent sportslig og organisatorisk. Disse tankene lanserte jeg for valgkomiteen den gangen, og det er vel derfor jeg sitter i styret nå, smiler han.
Morten er også opptatt av å formidle det faktum at SK Brann er mer enn en fotballklubb, at det også hviler et samfunnsansvar av å være Bergens soleklare nummer én. Han peker blant annet på gatelaget, Brannsjansen, samarbeidet med barneklinikken og saken om den vesle gutten som døde av kreft – men som fikk oppleve at Brann og helten Jonas Grønner viet tid til ham.
– Det rører meg når faren til en liten gutt takker Brann for omtanken og støtten i forbindelse med bortgangen, sier han.
– Det er beundringsverdig å se hvordan Branns ansikter utad fremstår for tiden. Men husk at jeg ikke er et av disse ansiktene, understreker Morten.

Fikk sesongkort til Manchester United

Morten Kolseth er notorisk «fotballidiot», som det jo heter når interessen er godt over gjennomsnittet. Han har bodd elleve år på Askøy nå, og følger godt med på hvordan askøylagene gjør det. Han mener Askøy har et stort potensiale, og viser til hvor bra man får det til på Sotra.
– Jeg har mine tanker omkring hva som burde vært gjort, men holder bevisst en lav profil på dette også. Men det er vel ikke til å komme bort fra at man må samle kreftene etter hvert. Og så må man skape treningskultur gjennom å ha en rød tråd fra de helt unge og helt opp til A-lag. Gode trenere på aldersbestemt er veldig viktig, noe jeg har erfart fra tiden i Vadmyra. Der var man svært flinke på nettopp dette, sier han.
Engelsk fotball er også en lidenskap han vier stor oppmerksomhet. Nylig fikk han og broren Tommy noe så gullkantet som to stk sesongkort på Old Trafford, hjemmebanen til favorittlaget Manchester United.
– Vi har ventet på de sesongkortene gjennom et helt liv. Fantastisk å få dem nå til denne sesongen. Kommer til å gå på fem-seks kamper. Så selger vi kampbillettene rimelig til venner og kjente når vi selv ikke skal bruke dem.
– Tar Manchester United medalje da?
– Hehe, ja. Manchester United tar gullet hem. Der trenger jeg ikke være forsiktig, ler han.

Siste saker