Annonse
Askøy VVS
Turi Grønbech jpg

– NRK Dagsnytt: Turi Grønbech

Du har helt sikkert hørt henne mange ganger på radio, når hun med stødig stemme leser opp nyhetene i Dagsnytt NRK P1.

Tekst av Rolf Erik Veland  /  Publisert 17. juni 2013, 11.44  /   Nyheter, Røtter fra Askøy  

Stemmen er velkjent for de aller fleste, men bare et fåtall utenom familie og venner visste at denne jenten har trådt sine barnesko i Florvåg!

– En gang Florvåg alltid Florvåg, i hvert fall i mitt hjerte, sier Turi, som for lengst er flyttet for godt til hovedstaden, der hun har sin daglige arbeidsplass i NRK-huset på Marienlyst.

Selv har hun kjøpt leilighet i det samme boligkomplekset som ble kjent som «Tertitten Borettslag» i Roberts Stoltenbergs komiserie på NRK TV.

Trives
– Jeg trives godt i Oslo, som er en fin by å bo i, og hvor der skjer mye omtrent hele tiden. Og jeg trives ikke minst på jobben med gode kolleger, der ikke én arbeidsdag er lik den andre. Her må vi være oppdatert på omtrent alt som skjer av hendelser over alt i verden, og være på tå hev for å kunne presentere dette raskt og korrekt til våre lyttere, sier hun.
– Men du har din familie fremdeles på Askøy?
– Ja, jeg har både mor og far boende på Florvåg fremdeles, og jeg har min storesøster Trine som bor på Laksevåg, som står meg svært nær, så jeg besøker både henne og mine foreldre både titt og ofte.
– Det hender altså at du tar deg tid til en visitt på Askøy?
– Ja, det er klart. Det går kjapt å komme seg over til Bergen og Askøy, så jeg tar gjerne en tur når det passer. Hittil i år har jeg vært der tre ganger, så jeg føler at jeg holder noenlunde god kontakt med både familie og venner, det er viktig for meg, sier Turi, som startet sin journalistiske karriere som frilanser for Askøyværingen.

Flink i norsk
– Hva var det som gjorde at du ble interessert i journalistikk?
– Det var vel det at jeg alltid hadde vært glad i å skrive, og var flink i norsk på skolen. Jeg husker jeg fikk skryt av lærerne mine. I tillegg har jeg alltid vært glad i å lese bøker, og gjennom dette fikk jeg gradvis lyst til å skrive selv, kan Turi fortelle.
– Interessen ble vel ikke mindre da jeg tok medielinjen ved Bergen Handelsgym, og deretter ett år medieutdanning ved Danvik Folkehøyskole i Drammen. I ferien var jeg hjemme på Askøy der jeg, takket være daværende redaktør i Askøyværingen, Harald Clausen, fikk sjansen til å prøve meg som frilanser i lokalavisen. Det å få saker på trykk i lokalavisen var stort for en som ennå var i tenårene, sier Turi, som med dette fikk «foten innenfor« journalistikken.
– Ja, det var en fantastisk tid. Jeg fikk større og større frihet til å fremme mine egne idéer om saker jeg ville skrive, og etter et sommervikariat i avisen fikk jeg fast jobb som journalist.
– Så jobben i AV var starten på din journalistiske karriere?
– Ja, absolutt! Selv om vi måtte jobbe maks hele tiden siden vi var så få, kan du si at jobben i avisen ga meg mersmak til å ta formell journalistutdanning. Jeg søkte derfor på journalisthøyskolen i Oslo, hvilket Clausen og redaksjonsledelsen i AV oppfordret meg til, så de må vel ha sett et potensiale i meg, he he, ler hun.

Til NRK Hordaland

Etter vel ett år i AV, i slutten av 2001 var det dermed duket for den unge Florvåg-jentens første opphold i Oslo, der en to-årig utdannelse på journalisthøyskolen ventet.
– Deretter fikk jeg praksis i NRK Hordaland, og kom for første gang i kontakt med radio, et medie som var veldig fascinerende for meg. Det var en helt ny verden i forhold til det å være skrivende journalist, der vi hadde deadline på nyheter hver time, i stedet for som to dager i lokalavisen.
– Det ga mersmak for ditt vedkommende, tydeligvis?
– Helt klart. Det var gøy, så du kan trygt si at jeg ble bitt av «radio-basillen». Jeg likte den direkte måten å jobbe på, og fikk være med på mye rart, og ikke minst traff jeg utrolig mange kjekke mennesker på min vei. Selv om jeg jobbet som frilanser i kanalen på Minde, var det en svært givende og lærerik jobb, der jeg var alt fra stuntreporter ute i felten på gaten i Bergen, på akvariet eller på Torgallmenningen, til det å være nyhetsoppleser i studio, sier hun.

Til Oslo igjen

– Men så bar det av gårde til Oslo igjen?
– Ja, jeg flyttet tilbake til Oslo i 2005 for å ta mer utdanning i internasjonale studier på Blindern, og begynte å jobbe frilans på Marienlyst samtidig. Jeg hadde tenkt at dette skulle være midlertidig, men så ble oppholdet forlenget med et halvt år, og deretter et halvt år til, og nå er det blitt til åtte år, sier Turi, som ennå ikke er mer enn 33 år.
– Og nå er du blitt fast programleder i NRK Dagsnytt?
– Ja, det er rart dette med NRK, det dukker alltid opp muligheter. Jeg begynte som frilanser i NRK Alltid Nyheter i 2005, og deretter i Dagsnytt, før jeg gikk over til Kulturnytt for en lang periode, I dag er jeg igjen tilbake i Dagsnytt som en av fem faste programledere.
– Og nå er du fast ansatt?
– He, he, ja. Jeg fikk faktisk fast ansettelse uten å søke. Jeg hadde etter hvert opparbeidet meg rikelig med erfaring fra all frilansingen, ler hun.

«Hinsides»
– Du er jo ofte på luften med nyheter før fuglene har våknet. Fortell litt om hvordan arbeidsdagen din arter seg.
– He, he, ja, den er en smule «hinsides» innimellom, i hvert fall når det gjelder arbeidstider. Jeg står opp klokken 04,00 for å være på jobb til 04.30. Her starter jeg med å sjekke nyhetsbyråer for å se hva som har skjedd i verden, og deretter sette opp en plan over nyheter som vi prioriterer. Jeg jobber i en redaksjon på cirka ti personer til enhver tid, der vi overlapper dem som har vært på nattskift.
Selv jobber jeg veldig mye med presentasjon, så det hender jeg går rundt og snakker høyt med meg selv for å høre hvordan dette lyder. Det er hektisk og spennende, men som sagt, jeg trives veldig godt med det.
– Hvor lenge jobber du utpå dagen med en slik tidlig start?
– Til klokken tolv. Jeg er siste gang på luften nyhetssending klokken 10.00, og de siste to timene går med til møtevirksomhet og planlegging. Deretter drar jeg hjem og tar igjen resten av nattesøvnen.
– Fleksibel, med andre ord?
– Ja, men jeg har ikke bare morgenturnus. Jeg har ofte vakter på ettermiddag- og kveldstid, men siden jeg kun har meg selv å ta hensyn til, går det helt fint. Jeg trives veldig bra med det.

Musikk

– I din tid hjemme i Florvåg var du jo med i skolekorpset og senere i Askøy Brass Band der du spilte flygelhorn. Får du noe tid til å dyrke den slags hobbyer nå?
– Nei, dessverre. Jeg må innrømme at jeg ikke har tatt i et instrument siden jeg ga meg i brassbandet. Men jeg har bare gode minner fra den tiden.
– Ikke noe du kan tenke deg å ta opp igjen?
– Nei, ikke med det første i hvert fall. Å arbeide i turnus slik jeg gjør, gir ikke mye rom til å dyrke organiserte hobbyaktiviteter, så jeg nøyer meg med å høre på andre.
– Hva med venner, får du tid til dem?
– Ja, jeg er så heldig at jeg har en masse gode venner, også folk vestfra som bor her i byen. Vi treffes både titt og ofte når anledningen byr seg.
– Det lyder som om du har funnet deg til rette i Oslo for godt?
– Ja, i hvert fall slik det ser ut til å øyeblikket. Men det å holde god kontakt med dem der hjemme, og prøve å holde meg oppdatert på det som skjer på Askøy, vil jeg alltid gjøre, sier Turi Grønbech, Florvåg-jenten som holder hele Norge oppdatert på de siste nyhetene.

Siste saker