Annonse
Sivert Waagen – din leverandør av hagerelaterte byggvarer
Sant-som-skjer-Askoymagasinet-august-2016-farge

Pokemon? Jeg?

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 18. august 2016, 8.00  /   Sånt som skjer  

Man skal ha hatt hodet godt plassert i armhulen for ikke å ha lagt merke til den store snakkisen «Pokémon Go» denne sommeren. Mobilspillet, der store og små valfarter rundt omkring i jakten på virtuelle monstre og søte Pikachu-er, har tatt hele verden med storm.

Litt overraskende har et spill blitt mottatt med tommelen opp fra ganske mange flere enn det som er vanlig med vanedannede spill. Grunnen til det er at folk kommer seg ut, og at spillet genererer både sosialt samvær og økt aktivitet blant barn og unge.

Selv har jeg ikke lastet ned appen. Jeg forstår at «Pokémon Go» er kult og gøyalt, men kjenner vel på den at jeg har blitt akkurat litt for gammel og «voksen» for den slags. Jeg bryr meg mer om skikkelige nyttige apper, som å finne ut hvor det flyet man ser oppi himmelen er på vei. Det kan alltid være greit å ha med seg. Kanskje det hadde vært marked for en sånn app? Å fange fly? Nesten på ekte? Eller kanskje ikke.
Uansett, jeg må fortelle om en liten spasertur jeg hadde langs veien nå i juli (en av de få dagene det ikke regnet). Jeg tok sikte på Heggernes, og budsjetterte med en time i ro og mak – normalt tempo.

Vanligvis er jeg flink til å koble av når jeg går tur. Har selvsagt med meg mobilen. Det kan jo være noen skal ha fatt i meg. Og den innebyggede skrittelleren er jo grei å følge med på, i håp om å nå de 10.000 som man burde registrert hver dag.
Når dagen er omme, så ser jeg gjerne på antall skritt jeg har hatt, og lover at jeg i hvert fall neste dag må prøve å nå målet. Det er sånn det blir med en stillesittende jobb…

Normalt tar jeg gjerne en og annen debatt på Facebook. Jeg liker å diskutere. Ofte angående fotball. Det finnes alltid en pågående og deilig fotballdiskusjon på Facebook. Nå som den engelske ligaen er i gang, så blir det gjerne både
to og tre ulike debatter – samtidig. Det kan gå heftig for seg. Og da kan det jo hende at jeg vipper mobilen opp av lommen når jeg går tur. For å fortelle de andre supporterne hvorfor Liverpool kommer det å gjøre det svakt også denne sesongen, og hvorfor Everton nå endelig tar seg til Champions League og overtar herredømme på Merseyside. For godt.

Jeg hadde altså hodet langt inne i mobilskjermen da jeg rundet Gauvika denne flotte sommerkvelden. Tastet og skrollet og kommenterte i «vilden sky». Her skulle Liverpool-fansen settes på plass en gang for alle.

Jeg la rett og slett ikke merke til de to unge jentene som kom meg i møte motsatt vei. De var vel kanskje 12-13 år. Jeg skulle akkurat til å trykke på «send» for å poste min kommentar i diskusjonsgruppen da jeg hørte at jentene fniste og lo. Jeg hørte hva de sa også.

«Han mannen der går og leter etter Pokemon».

Aj aj aj.

Siste saker