Annonse
Vurderer du ny bil? Besøk SPZ Bil!
I dag går Eirik Brandsdal sprinten i ski-VM i Falun. Det er sønnen til askøyværingen Geir Brandsdal.

Tar «Askøy» medalje i ski-VM i dag?

I dag går Eirik Brandsdal sprinten i ski-VM i Falun. Det er sønnen til askøyværingen Geir Brandsdal.

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 19. februar 2015, 11.18  /   Røtter fra Askøy, Sport  

Allerede i dag, torsdag 18. februar, er Eirik Brandsdal i aksjon i Falun. Da går startskuddet for sprinten. Det er her 28-åringen har muligheter til å kjempe seg til medalje.

– Hvis han har god dag, så kan han ta gull. Han har tross alt seks World-cup-seire og flere pallplasseringer, forteller pappa Geir.
– Han har ikke lyktes noe særlig i mesterskap tidligere, så nå håper vi at det løsner. Men vi vet jo at det er svært små marginer i sprinten, så dette kan bli spennende, sier han.
Geir er selvsagt på plass ringside i Sverige, sammen med sin kone Kari Torkildsen og sin søster og hennes mann. Så er Linn Kristin, vår datter, med. Samt en kusine av våre barn og samboeren hennes.
– Det er klart vi må reise over for å heie, sier han begeistret på telefon fra hovedstaden.

Har fulgt han opp

Så hva er det som får sønnen til en vaskekte askøyværing til å kjempe om edelt metall i verdensmesterskapet på ski? Det er jo ikke akkurat ski-tradisjoner som kjennetegner Askøy best.
– Så veldig mye av fortjenesten skal jeg ikke ha, ler Geir.
-Men det er klart, vi har jo vært med og følge han opp her i Kjelsås IL. Vi har gitt han feedback hele veien, og har blant annet bidratt som sponsorer og litt på treningssiden i starten. Det er et veldig godt skimiljø i klubben. Etter hvert som treningen har tiltatt og gode treningskrefter har fulgt med, så har jo vår betydning blitt mindre. Men vi har alltid fulgt godt opp, og vil fortsette med det, sier Geir.
Overgangen fra junior til senior er tradisjonelt en vanskelig barriere, men Eirik har fortsatt å prestere. Pappa Geir mener dette har sammenheng med at han trente riktig, og fikk veldig gode trenerkrefter ved sin side.
– På denne tiden fikk han en ny og profesjonell trener som sa at Eirik egentlig kunne bli så god som han bare ville selv, sier Geir.

Ble bedre og bedre

Geir forteller at sønnen aldri var noe barnestjerne, og heller aldri har vært en som trente så fryktelig mye i ungdommen.
– Men det har vært progresjon hele veien, og hvert år fra han var 17 år tok han nye steg, forteller han.
Eirik vant blant annet NM-sprinten som siste års junior, og fulgte opp med nytt NM-gull på klassisk sprint på Voss i 2012. Han har konkurrert i samme årsklasse som Petter Northug, og har således hatt mye å strekke seg etter.
Landslagssamlinger, 200 reisedøgn i året og fullt fokus på seg selv har blitt Eiriks liv i tyveårene
– Det er sånn det blir om man har tenkt å kjempe i verdenstoppen. Da må man rett og slett dyrke seg selv . Man må ha nok restitusjon, spise godt og trene mye. Det er alt som betyr noe, forklarer han.
– Utdanning, yrkesvalg og familie blir satt på vent?
– Ja, da handler det kun om ski, og alt annet blir nødvendigvis halvveis. Men han har fullført tre år på NTNU i Trondheim, forteller Geir.

Gikk mye på ski selv

– Ligger det ingenting i blodet her? Kunne du selv blitt en skistjerne om forholdene lå til rette for det?
– Hehe, nei det tror jeg ikke. Men det skal sies at vi gikk faktisk en del på ski da vi vokste opp på Askøy. Jeg var med i Kleppestø IL, og der var det grupper innen mange ulike idretter. Jeg spilte først og fremst fotball, men var også innom både håndball og friidrett. Og ski.
– Det var altså mye snø på Askøy den gangen?
– Det er jo sånn vi husker det i hvert fall, ikke sant? Skigruppen i Kleppestø IL reiste en del til Kvamskogen, samt Totland, Hamlagrø og Voss for å få snø under skiene, husker han.
– Så har vi også hatt hytte i Øvre Årdal i Indre Sogn, og der har vi stått mye på ski opp gjennom årene. Så litt skisport ligger nok i blodet, bekrefter han.

Handelslaget i Kleppestø

Geir er sønnen til Brita og Gerhard Brandsdal, som drev Handelslaget i Kleppestø, der som lensmannskontoret holdt til tidligere. Den butikken er nærmest som en institusjon å regne for askøyværinger med noen år på baken. Her handlet askøyfolket matvarer helt fra åpningen i 1954 til godt ut i 90-årene.
– Vi bodde etasjen over, så dette er barndomshjemmet mitt. Men vi flyttet til Øvre Holmedalen i 1975
– Anser du deg selv som ekte askøyværing?
– Ja visst. Det er det ingen tvil om.
Etter å ha gått på barneskole og ungdomsskole i Kleppestø, så bar det til videregående skole på U. Phil i Bergen. Etter dette ble det ble tannlegestudier i Bergen i 1978.
– Jeg var ferdig utdannet tannlege i 1983 og flyttet da til Tromsø og praktiserte som militærtannlege. Her traff jeg også en søt jente fra Oslo, som var yrkesoffiser. Det er hun jeg er gift med den dag i dag, forteller Geir.
Han forteller også at det ikke var lett å få seg jobb som tannlege den gangen. Han søkte på stillinger rundt om, men fikk bare napp i grisgrendte strøk. Til slutt overtok jeg en privat praksis i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike i 1984.
Vi bygget hus på Kjelsås i 1990, hvor jeg overtok en klinikk åtte år senere.
Eirik kom til verden i 1986, mens Linn-Kristin ble født tre år senere.
Det litt spesielle med henne nå er at hun nettopp har flyttet til Øvre kleppe på Askøy.
– Det har seg sånn at hun har studert og jobbet i Bergen i 6-7 år, og jobber nå som sykepleier på Haukeland universitetssykehus og på Bergen legevakt. Hun har funnet seg en kjæreste fra Askøy, og skal altså flytte til mine gamle trakter. Det er jo veldig artig, smiler pappaen.

– Askøy er en perle

Dermed får han nok muligheten til å besøke Askøy enda oftere i fremtiden. Fra før han sin mor på 87 år boende i Kleppestø.
Geir har også tre søsken, og to av dem bor på Askøy. Det er søsteren Inger Marie og lillebroren Odd Inge. Mens storebror Einar bor i Sandnes.

– Jeg er veldig stolt av mine røtter fra Askøy. Og jeg får bare mer og mer sansen for Askøy. Jeg får jo muligheten til å se plassen med andre øyne nå som jeg kommer utenfra, og jeg må jo bare si at det virkelig en er perle.

– Det er veldig flott for fritidsaktiviteter, og både padling og sykling er utmerket å holde på med på Askøy.
– Du flytter ikke tilbake til Askøy da?
– Nei, det er nok for sent for min del. Jeg har slått rot her på Kjelsås. Men jeg må si at det veldig hyggelig at min datter flytter til Askøy, så jeg kommer nok til å få se mer til Askøy i fremtiden.
– Holder du kontakten med gamle venner fra Askøy?
– Ja, det gjør jeg. Hver sommer er jeg en uke på Askøy, og da får jeg anledning til å hilse på gamle kjente. Vi er også en kompisgjeng fra Askøy som jevnlig reiser på en langhelg-tur. Dessuten følger jeg både AV og AM på nett, og synes det er bra å holde seg oppdatert på hva som skjer på hjemlige trakter.

Aktiv ennå

Geir og konen Kari liker å reise og oppleve ting, og har blant annet hytte på Beitostølen.
– Det er ikke bare om vinteren vi er der oppe på fjellet. Beitostølen har fire fengende årstider, skryter Geir.
Og de er aktive på forskjellige fronter.
– Jeg driver en del med kajakkpadling og trimmer en del. Ikke minst for å komme ned på 13-tallet i Stoltzekleiven Opp, smiler han.
– Du deltar der altså?
– Ja, jeg var faktisk med på det aller første løpet i 1979. Den gang var det Gunnar Skare som dro med seg en gjeng fra Kleppestø, han var jo aktiv i Varegg IL på den tiden. Det ble ikke arrangert løp i 1980, men i 1981 kom det tilbake, og da var jeg også med, forteller Geir – som har imponerende 10.19 som personlig rekord fra den tiden.
– Nå har jeg vært med de siste årene. Forrigegang så jeg 14-tallet, men nå går jeg inn for forbedring, lover han.
I Kjelsås IL har Geir vært aktiv helt siden ungene var små. Både som fotballtrener og på det administrative plan. Fortsatt holder han det gående i klubben han elsker.
– Vi har alltid vært nært tilknyttet idrettslaget, og synes det er kjekt å kunne delta i dette gode miljøet, understreker han.

Siste saker