Annonse
Ravnanger Hus – du har drømmen, vi realiserer den
Sånt-som-skjer-illu-taxitur-mai-AM-2016

Taxi-gøy i Moskva

Del 3 – En triologi

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 11. mai 2016, 10.09  /   Sånt som skjer  

Det er litt rart at man sitter igjen med en hel haug med taxi-minner etter en tur til Moskva. Det er ikke dét – Moskva hadde mye spennende og kuriøst å by på. Men taxiene-turene ble nærmest surrealistiske. Først og fremst fordi sjåførene ikke kunne et eneste ord på engelsk. Og da mener jeg nada.

Jeg har i de to siste numrene av «Sånt som skjer» fortalt om forviklinger tilknyttet språk-problemene som oppsto. Men i denne siste delen av taxi-triologien skal vi over til noe så snuskete som pirat-taxi-virksomheten i den russiske storbyen. Pirat-taxi, faktisk.

Det kan selvsagt høres noe skrullete ut at voksne og anstendige mannfolk fra Vesten kaster seg inn i en piratdrosje når man er på besøk i Moskva. Men det har en (nokså) naturlig forklaring. Synes nå jeg. For dersom tilbudet er elendig, så nytter det ikke å bare stå og vente på bedre tider.

Det har seg sånn at taxiene i Moskvas gater ikke bare kjøres rundt av lite språkkyndige sjåfører – men de er også en ganske stor mangelvare i bybildet. Det er knapt ledige drosjer å oppdrive. Mens det derimot krydde av piratdrosjer. Da vi sto på en taxi-holdeplass for å vente på en bil, så stanset det kontinuerlig gamle Lada-er og Trabant-er med sjåfører med svære glis (glis rundt munnen, altså. Lada-ene var ikke særlig til glis). Med spørrende øyne og selvforklarende armbevegelser prøvde de å lokke oss turister inn i «doningene» sine – men uten hell. Tålmodige og lovlydige ventet vi på neste ledige bil med lys på taket. Inntil reisesjefen en gang fikk nok. Da hadde vi stått lenge nok, mente han.

Det må ha vært en Lada fra sytti-tallet. Fyren bak rattet jublet som om han hadde vunnet i Viking-Lotto da han i Arbat District fikk napp av fire velvoksne karer fra Bergen og omegn. Vår reisesjef pekte på en lapp han hadde skriblet ned, og viste et kart på mobilen. Tommelen opp fra sjåføren. Destinasjonen var forstått (ja, denne gangen var det faktisk strake veien og ingen bomtur).

Men du hendelse. Fire voksne mannfolk i sin beste førtiårskrise med en snittvekt på sikkert nærmere hundre kilo skulle stappes inn i en mørkegrønn Lada 2103.
Det krydde av Lada-er i Moskva. Enten var det Lada, eller så var det fasjonable million-biler. Men ikke i pirat-bransjen. Der var det stort sett bare hauggamle Lada-er.
Vi hadde allerede funnet ut at «lada» betyr «liten kjæreste» eller «fullkommen skapning». Jommen sa jeg brelett. Jeg har aldri vært så tett på kompisene mine som jeg var på denne turen.

Vi var litt sent ute til bordbestillingen (noe som kan forklare reisedirektørens utålmodighet). Det var et godt stykke å kjøre også. Vi skulle til en annen del av byen, og hadde beregnet 20–30 minutter. Det ble verdens lengste halvtime, der vi tre «minste» satt oppå hverandre i baksetet. Men det var noe annet som gjorde turen så minnerik som den ble.

Det ble raskt dårlig luft i vognen, og jeg bestemte meg for å rulle ned vinduet noen centimeter. Og da snakket vi selvsagt om å rulle på ordentlig. Det var en sånn sveiv som bilene hadde før i tiden, og jeg humret litt for meg selv da jeg begynte å sveive. Men DER! Da jeg hadde fått vinduet litt på gløtt, så hørte jeg en knekkelyd, og hele ruten falt ned! Vinduet forsvant ned i døren, og den kalde Moskva-kvelden veltet inn i bilen med et voldsomt trøkk. Vi var på en motorvei i 100 kilometer i timen, og resten av passasjerene lurte på hva i alle dager jeg drev på med. Jeg forklarte situasjonen innimellom kastene. Sveiven virket ikke, og det var omtrent is-tapper som slo inn. Vi var kledd for en kveld på restaurant, ikke for en tur i Sibir!

Sjåføren enset det knapt, han raste videre mot målet i høyt tempo. Jeg klarte etter hvert å nappe opp vinduet med forfrosne fingertupper, og fikk på en eller annen måte skubbet vinduet oppover. Men det gikk ikke helt opp. Det manglet ti centimeter, og jeg måtte bruke alle mine krefter for å holde det på plass. Kulden fortsatte å torpedere hodet mitt resten av turen. Hendene mine var helt ødelagt da vi kom frem.

Dette var taxi-turen fra helvete. Middagen ble spist med gangsperre i armene.

Men det er rart hvordan rødvin lindrer alt mulig.

Siste saker