Annonse
Vurderer du ny bil? Besøk SPZ Bil!
JUS: Svein Berntsen var 66 år da han tok eksamen på første avdeling jus. – Jeg har alltid hatt en plan om å ta disse studiene, og nå måtte jeg nesten gjøre det, ler han. Foto: Yngve Johnsen
JUS: Svein Berntsen var 66 år da han tok eksamen på første avdeling jus. – Jeg har alltid hatt en plan om å ta disse studiene, og nå måtte jeg nesten gjøre det, ler han. Foto: Yngve Johnsen

Tok jusstudiene som 66-åring

Tilbake i 2009 hadde AskøyMagasinet et oppslag om «turbopensjonisten» Svein Berntsen. Et intervju som beskrev en energibombe av de helt sjeldne. Nå – syv år senere, har han tatt jusstudiet på rekordtid.

Tekst av Yngve Johnsen  /  Publisert 12. mai 2016, 9.46  /   Samfunn  

– I hele mitt liv har jeg tenkt at jus er fascinerende. Jeg har opplevd mange sider av faget gjennom et langt liv i næringslivet, og har fått møte både dyktige advokater og andre som ikke har gjort jobben fullt så godt. Jeg har hundre ganger tidligere sagt at før eller siden, så skal jeg ta jusstudiene selv. Og nå hoppet jeg i det, ler Svein Berntsen – som akkurat har rundet 67 år nå.

Intervju i 2009

Vi blar oss tilbake til magasinet som utkom for syv år siden. Navnet Svein Berntsen er nokså kjent blant askøyværinger – i hvert fall dem som har lest skattelistene opp gjennom årene. Svein Berntsen er nemlig blant dem som er god for mest penger her på Askøy. Men han er ingen typisk «riking» i sin fremtoning.
Vi leser om en kar som har vært aktiv og energisk helt siden han var en guttunge. Faktisk begynte han som «sjef» allerede som 13-åring. Som eldste gutt i søskenflokken på fem «overtok» han nemlig mye av ansvaret på gården hjemme i Skogvik på Erdal da faren døde i en sprengningsulykke da han bare var tolv år gammel. Da de to eldste søstrene var flyttet ut, så tok Svein over.
– Det var tøffe tider. Vi var en fattig familie, men vi hadde en fantastisk mor som klarte å holde det gående, forteller Berntsen.
I dag treffer vi han i Øvre Vikane i Hetlevik, der han har slått seg ned med sin ektefelle Hanne. Gården i Mølledalen på Erdal, har eldste sønnen overtatt.

«Jeg har alltid vært meg selv. Gjør meg ikke til en større person enn jeg er. Men at jeg har vært hyperaktiv, det tror jeg alle rundt meg vil slå fast.»
Svein Berntsen

Meget aktiv

Energinivået har vært oppsiktsvekkende høyt helt siden den gangen. Og det var ikke bare på gården han tok tak – nei her snakker vi om en kar som tok på seg tillitsverv i lokalmiljøet over en lav sko. Og aldri klager han over at det var mye å tenke på. Det var jo kjempestas å kunne bidra. For en samfunnsengasjert ung mann var det bare til å gå inn i vervene med en tung fot på gasspedalen. Allerede som 20-åring hadde han verv i alt fra samfunnshuset og u-laget, til idrettslag, teaterlag og speideren.
– En gang jeg talte opp hadde jeg 15 tillitsverv samtidig, og fem av dem var som formann.
I lokalavisen ble han kåret til «Årets navn» da han kjempet for at Erdal skulle prioritere samfunnshus før nytt kirkebygg. Han deltok i lokalpolitikken, og satt blant annet som kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet en periode.

 
Artikkelen fortsetter under bildet.

Turbo: Dette er biler fra AMs forrige reportasje om Svein Berntsen. Han ble med rette, den gang som nå, kalt turbo-pensjonisten. Han har i ett minutt vært den personen i verden som står høyest oppe, og han vil seile over verdenshavene. Og han vil gå på ski over Grønland. Foto: Privat, Dag Folkestad

Turbo: Dette er biler fra AMs forrige reportasje om Svein Berntsen. Han ble med rette, den gang som nå, kalt turbo-pensjonisten. Han har i ett minutt vært den personen i verden som står høyest oppe, og han vil seile over verdenshavene. Og han vil gå på ski over Grønland. Foto: Privat, Dag Folkestad

Omfattende liv

Det er litt artig å høre han ramse opp alle mulige verv, jobber og engasjement han har hatt gjennom sitt innholdsrike liv. Han snakker om da han ledet den første Torg-dagen i Bergen, da han var med på grunnleggingen av det lokale teateret, om hans rolle som første redaktør i Radio Askøy, at han har vært visevert i over 300 bryllup, at han har sittet i toppledelsen i Telenor, bygget opp millardkonsernet Umoe IKT, tjent store penger på å selge sine aksjer der, at han er utdannet filolog med tysk og fransk som fag, har tatt idrettshøyskolen, BI og dessuten mastergrad ved NHH.
Han snakker om driften av småbruket, at han har vært fisker, at han gjorde det bra som forsikringsagent, at han han har vært saksøkt for 350 millioner kroner i norgeshistoriens største konkurs (Enitel), at han har hoppet i fallskjerm, at han har dykkersertifikat, at han er sterkt delaktig i Lionsklubben, at han har 14 fadderbarn i Afrika, styreverv i en rekke bedrifter og daglig leder i sin egen bedrift og at han en gang var det mennesket på kloden som var aller høyest oppe (på en fjelltopp i Sør-Amerika). Bare for å nevne «noe».
Og ennå har vi ikke kommet til det som han egentlig ville bli; lærer.

Skolemann

– Det var lærer jeg ønsket å være. Det å lære fra seg kunnskap til barn har alltid fascinert meg. Og i 1975 startet jeg som lærer på Fauskanger, forteller den spreke 67-åringen.
– Men jeg er jo en rastløs sjel. På slutten av åttitallet jobbet jeg et par år i Samvirke Forsikring, før jeg kom tilbake som rektor på Ravnanger ungdomsskole. Jeg har hatt mange ulike stillinger i skolen, blant annet en liten stund som undervisningsinspektør i kommunen. Jeg ønsket å bli skolesjef også, men fikk ikke den jobben på grunn av manglende ansiennitet. Det var egentlig det siste som skjedde på skolefronten for min del, sier han, med unntak av en kort gjenvisitt som rektor på Ravananger ungdomsskole.
Nevnte vi at han har tenkt å gå på ski over Grønland?
– Det er en av de tingene jeg alltid har ønsket å gjennom­føre. Jeg må snart finne ledig tid til det, ler han.
Det er måten han sier det på. Det er liksom ikke for å skryte. Men for å fortelle. På sin egen oppriktige måte.
– Jeg har alltid vært meg selv. Gjør meg ikke til en større person enn jeg er. Men at jeg har vært hyperaktiv, det tror jeg alle rundt meg vil slå fast, ler han.

«Lykke for meg er å ha noe å stå opp til, og ha noe å bruke tiden min på. Det gir meg overskudd. Og jeg liker å hjelpe. Dessuten er jeg svært opptatt av humanitære oppgaver. Det gir meg mye.»
Svein Berntsen

Jus som privatist

For oss «vanlige dødelige» høres det selvsagt helt spinnvillt ut, at man i en alder av 63 år finner ut at jusstudier, jo det er noe man bør satse på.
– Jeg har to mastergrader fra før, og har alltid hatt lett for å lese og lære. Nå var det jo sånn at det eneste stedet man kunne ta jusstudiene som privatist var på Universitetet i Oslo. Og ikke bare det, men det var også siste gang man kunne ta disse studiene som privatist i det hele tatt. Så da måtte jeg gjøre det nå, og meldte meg opp til eksamen på første avdeling, forteller erdalitten.
– Så jeg kjøpte bøker og startet forberedningen til eksamen. Jeg hørte podcast i bilen på vei til og fra jobb, og fikk dermed to forelesninger hver dag, humrer Berntsen.
– Det gjelder å bruke tiden effektivt. Det har jeg i grunnen alltid vært flink til, sier han.

Ble plutselig mer jobb

Ikke lenge etter at han startet på jusstudiene ringe en tidligere kollega av han.
– Spørsmålet var om jeg kunne være med på et forsøk på å redde en bedrift som var ute og kjørte. Det passet selvsagt ikke helt med tanke på jusstudiene, men jeg tenkte at et halvt års engasjement kunne la seg kombinere, forteller Berntsen.
Da bedriften var «reddet», så ble han spurt om å se på hele gruppen der bedriften var tilknyttet. Det endte med en jobb som konsernsjef hos Onsoft Computer Systems, der han nå eier 18 prosent av aksjene.
– Jeg har hatt tre ulike jobber de siste fire årene, fordi jeg også sitter i verdensstyret og er internasjonal direktør i Lions med 1,4 millioner medlemmer. Men om jeg skulle ta jusstudiene, så måtte jeg gjøre det nå, smiler 67-åringen.
– Det kan umulig være mange i din alder som har tatt eksamen i jus?
– Nei, det tviler jeg på. Jeg husker da jeg kom til første eksamen, så satt det noen unge studiner og ventet utenfor. De virket nervøse, og jeg sa til dem at jeg også var nervøs. Da sperret de øynene opp og lo, og sa at de var sikker på at jeg skulle være eksamen-vakt, hehe.
– Jeg kunne vært bestefaren deres, ler Berntsen.

 
Artikkelen fortsetter under bildet.

Frisk og fin: Svein Berntsen har slått seg ned med praktfull sjøutsikt i Øvre Vikane i Hetlevik sammen med sin kone Hanne. Nå har han akkurat rukket å bli 67 år, men det er lite som tyder på at han har tenkt å ro ned i særlig grad i årene fremover. Foto: Yngve Johnsen

Frisk og fin: Svein Berntsen har slått seg ned med praktfull sjøutsikt i Øvre Vikane i Hetlevik sammen med sin kone Hanne. Nå har han akkurat rukket å bli 67 år, men det er lite som tyder på at han har tenkt å ro ned i særlig grad i årene fremover. Foto: Yngve Johnsen

Kan gi juridisk hjelp

Han sier at en sjef i en bedrift også er et ansikt utad, og spesielt i moderne IT-bedrifter mener han at det blir feil at en eldre pensjonist er den som skal fronte et selskap. Og dette er en av grunnene til at han var så klar på at han ville gjennomføre jusstudiene.
– Dette er liksom noe jeg kan bale med til jeg blir 80 år. Så jeg begynner nå med å tilby juridisk rådgivning i mitt eget firma, Sveb Invest AS. Her kan jeg hjelpe de som trenger slik bistand, og leie ut konsulenttjenester, innenfor de områdene jeg behersker, som arbeids- og selskapsrett, eierskifte, skifte og arv. Så har jeg noe å bale med i årene fremover, nikker han.
– Men det er klart, jeg må gire litt ned nå. Det har vært 200 prosent lenge. Men så lenge jeg har helse og interesse for å jobbe, så går det helt greit. Jeg klarer fint å styre aktivitetsnivået mitt, forsikrer han.

Ofrer ingenting

Etter intervjuet i 2009 har Berntsen rukket å bygge seg hytte på fjellet. Aksjene han solgte i Umoe har gjort ham så rik at han kunne spilt golf resten av livet. Men Berntsen tenker ikke sånn.
– Det var et par år der jeg ikke var fullt så aktiv i yrkeslivet, bortsett fra en del styreverv. Så jeg lengtet tilbake, og det var da jeg bestemte meg for å ta jusstudiene. Men så har det blitt en del arbeid i tillegg, så de siste årene har vært veldig travle, sier han.
Berntsen sier at han ikke føler at han har
ofret så mye. Han sier at han tar seg god tid til barn og barnebarn.
– Lykke for meg er å ha noe å stå opp til, og ha noe å bruke tiden min på. Det gir meg overskudd. Og jeg liker å hjelpe. Dessuten er jeg svært opptatt av humanitære oppgaver. Det gir meg mye.
– Jeg har også en plan om å reise med seilskuten min over verdenshav, skyter han plutselig inn.
– Men foreløpig har jeg bare kommet til Lofoten, ler han – den evige turbopensjonisten.
Så får vi andre bare bøye oss i støvet.

Siste saker